Det Norske Akademis Ordbok

østvindu

østvindu 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
vindu som vender mot øst
; vindu på østvegg
SITAT
  • nå sto spisebordet ved østvinduene dekket
     (Kirsten Bergh Elisabeth Lorck 15 1949)