Det Norske Akademis Ordbok

østkant

østkant 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
østlig(ste) kant, del, strøk av større by (hvor arbeiderbefolkningen tradisjonelt har holdt til)
 | til forskjell fra vestkant
EKSEMPLER
  • vokse opp på østkanten
  • byens østkant
SITATER
  • vi gik tur ute paa østkanten og saa de smaa bleke barna – i de fæle, triste, overfyldte kasernene
     (Sigrid Undset Jenny 86 1911)
  • 80 % av de ikke-europeiske innvandrerne bor på østkanten [i Oslo]
     (Thomas Hylland Eriksen Veien til et mer eksotisk Norge LBK 1991)
  • leiligheten lå i annen etasje i en leiegård på østkanten, med utsikt til Akerselva
     (Elin Brodin og Henning Hagerup De dødes språk LBK 2001)
  • adressen på Hamburgs østkant [var] ikke lenger et fast holdepunkt i hans tilværelse
     (Dag Østerberg Brahms LBK 2003)
  • det som er greia med Oslo er at denne byen er delt inn i skikkelig vestkant og østkant, det er så store forskjeller, du aner ikke, as, kompis!
     (Gulraiz Sharif Hør herʾa! 69 2020)