Det Norske Akademis Ordbok

østerriker

østerriker 
substantiv
BØYNINGen; østerrikeren, østerrikere
UTTALE[ø`stərikər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Østerrike med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person fra, innbygger av Østerrike
SITATER
  • brukt adjektivisk, foreldet
     
    en fortegnelse over hamburger, hanover, sachsener, østerriger og den pavelige mynt
     (Bjørnstjerne Bjørnson Gro-tid I 161)
  • [han er] østerriker, ja det vil si ungarer egentlig
     (Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden V,1 57)
     | om person fra det tidligere dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn
  • i klingende mecklenburgsk platt fortalte [de] at de var østerrikere og slettes ikke tyskere
     (Per Imerslund Videre i passgang 218 1944)
  • [hun] hadde giftet seg med en østerriker, forlangte skilsmisse da mannen ble mer og mer latinisert
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren 54 1985)