øsken
substantiv
BØYNINGet / en; øskenet / øskenen, øskener 
genus
nøytrum / maskulinum
ubestemt artikkel
et / en
bestemt form entall
øskenet / øskenen
ubestemt form flertall
øskener
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ø`sk(ə)n]
ETYMOLOGI
fra nedertysk ösken, öschen, av middelnedertysk ōseken (nøytrum), diminutiv til ōse 'ringformet håndtak, slynge'
BETYDNING OG BRUK
især gullsmedfag
(mindre) metallring eller -øye, som er festet på noe og
som man kan stikke noe (krok, hekte, snor e.l.) gjennom
SITAT
-
mest satt jeg inne på verkstedet … og sagde øsken, som er små, små ringer av sølv, som brukes til pynt eller til å hekte leddene i smykkene sammen med(Harstad Tidende 26.06.2006 Hanne Ørstavik)