Det Norske Akademis Ordbok

øsevann

øsevann 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
vann som har samlet seg i bunnen av båt, fartøy på grunn av lekkasje, regn eller sjøsprøyt (og som skal øses ut)
; auster
SITATER
  • Tor grep båten i stavnen og drog den med øsevannet i op på land
     (P.A. Munch Norrøne gude- og heltesagn 62 1922)
  • dialektalt
     
    [han] drog baaten paa land, saa øsvand fosset ned mot bakskuten
     (Hans E. Kinck Ungt folk 212 1924)