Det Norske Akademis Ordbok

ørten

ørten 
determinativ (kvantor); tradisjonelt: tallord
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ø`rt(ə)n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse; jf. svensk aderton 'atten', med muntlig uttale a`rtån; jf. også fnørten
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 svært mange
; utallige
SITATER
  • skape tusenårsriket for våre avkom i ørten ledd
     (Finn Gustavsen Blåmandag? 19 1991)
  • på ørten forskjellige måter hadde han erklært sin store kjærlighet
     (Anne Holt Salige er de som tørster… 170 1994)
  • jeg teller tre tomme brennevinsflasker og ørten ølflasker
     (Brynjulf Raaen Den som brenner får svi LBK 2001)