Det Norske Akademis Ordbok

ørske

Likt stavede oppslagsord
ørske 
verb
BØYNINGørsket, ørsket, ørsking
UTTALE[ø`rskə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til ørske (substantiv)
BETYDNING OG BRUK
mest dialektalt, litterært
 snakke (som) i ørske (fordi man nettopp har sovet, er beruset, syk e.l.)
SITATER
  • «Aa, jeg ørskede i søvnen …,» sagde kjærringen
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke-Eventyr (1871) 144)
  • altid går De og ørsker i tilbedelsesdelirium
     (Henrik Ibsen Vildanden 208 1884)
  • nede ved et nøst laa en døddrukken mand og ørsket
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast III 151 1919)
  • du ørsker, Vraal! du prater vildt!
     (Hans E. Kinck Driftekaren 253 1908)
  • De ørsker! De taler over Dem! Det er giften, som virker!
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 156 1923)
  • han hadde sovet urolig og ørsket i feber
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 89 1925)
  • hun ørsket, stakkars tussete skrotten, den sidste tid førend dødens favn
     (Hans E. Kinck Driftekaren 35 1908)
  • han laa og ørsket om skolen
     (Regine Normann Min hvite gut og andre fortællinger 14 1922)
  • [Svein begynte] at tale om sit hjem og sin kvinde som han pleier, hver gang han ørsker i kjøtrusen
     (Aase Kristofersen Skrugard 7 1927)
  • i min siste stund vil jeg ørske om tyske undtagelser fra regler
     (Sfinx Kjent folk gjennem årene 12 1936)
1.1 
gå, handle, opptre som i ørske, halvveis åndsfraværende e.l.
SITATER
1.2 
om hode, sinn
 være fylt av uklare tanker, følelser
SITAT
  • hans hode ørsket
     (Johannes Thrap-Meyer Egoister 172 1927)
1.3 
poetisk
 være uklart eller halvt ubevisst til stede i ens sinn eller tanker
SITAT
  • hver drøm som ørsker og hver elsk som ulmer
     (Hans E. Kinck Driftekaren 45 1908)
sjelden
 være fra seg (av opphisselse, raseri e.l.)
; være fortvilet eller sint
SITAT
  • major Green ørsked av sinne
     (Hans E. Kinck Fru Anny Porse 13 1900)