ørevitne
substantiv
BETYDNING OG BRUK
vitne som har hørt noe bli sagt eller gjort
| jf. øyenvitne
SITATER
-
det kan ennu krype i kroppen på meg når jeg tenker på hvordan Ellen fortalte meg, øye- og ikke minst ørevitnet, hvor glad og salig hun hadde vært
-
han [ble] så å si nattlig ørevitne til utkastelser fra barndomshjemmet, idet ornitologen umiddelbart etter hjemkomst fra skog og mark, tok fremmedlegemene ved vingene og kastet dem ut