Det Norske Akademis Ordbok

øretvist

øretvist 
substantiv
ETYMOLOGI
dansk form ørentvist, av eldre dansk øretvist; første ledd opprinnelig genitiv flertall av øre; annet ledd fra middelnedertysk twist, grunnbetydning 'todeling'; etter den todelte tangen på dyrets bakkropp
BETYDNING OG BRUK
sjelden
 saksedyr
SITATER
  • jeg torde ikke sove lenger, fordi det var kommet ørentvister, saksedyr, inn i værelset
     (Sfinx Kjent folk gjennem årene 206 1936)
  • regnorme og ørentviste og alskens kryb
     (Thomas Krag Gunvor Kjeld (1925) 171)
  • de forskrekkelige ørentvister
     (A.H. Winsnes Sigrid Undset 31 1949)