Det Norske Akademis Ordbok

ørbygg

ørbygg 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; ørbyggen, ørbygger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ørbyggen
ubestemt form flertall
ørbygger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ø:`rbyg]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
første ledd til stedsnavnet Øra (Orkangerøra); annet ledd -bygg
BETYDNING OG BRUK
person som bor i og/eller er fra Orkanger i Trøndelag