ørbygg substantiv BØYNINGen; ørbyggen, ørbygger genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall ørbyggen ubestemt form flertall ørbygger UTTALE[ø:`rbyg] ETYMOLOGI første ledd til stedsnavnet Øra (Orkangerøra); annet ledd -bygg BETYDNING OG BRUK person som bor i og/eller er fra Orkanger i Trøndelag
