étang
substantiv
BØYNINGen; étangen, étanger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
étangen
ubestemt form flertall
étanger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[eta´ŋ:]
ETYMOLOGI
fra fransk étang 'dam', til gammelfransk estanchier (verb) 'stanse vann'
BETYDNING OG BRUK
geografi
grunt basseng, grunn sjø som ligger mellom sanddyner og
langsomt fylles igjen av slam