écorché
substantiv
BØYNINGen; écorcheen, écorcheer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
écorcheen
ubestemt form flertall
écorcheer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ekårʃe:´]
ETYMOLOGI
fra fransk écorché, perfektum partisipp av écorcher, grunnbetydning 'flå', av middelalderlatin excorticare, avledet av cortex 'skall'
BETYDNING OG BRUK
kunst
hudløs menneskefigur med fremtredende muskler, især brukt
av tegnestudenter
SITAT
-
bruker ikke dere en écorché i studiene? … Det betyr egentlig flådd, ikke sant, écorché(Lars Saabye Christensen Modellen 227 2005)