Det Norske Akademis Ordbok

ærekrenkelse

ærekrenkelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til ærekrenke, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
især jus
 ærekrenkende beskyldning(er), opptreden, handling(er)
SITATER
  • saa saar og tung som han gikk der over alle ærekrænkelserne paa hjemstedet
     (Jonas Lie Rutland 189 1880)
  • politiutrykninger, arrestasjoner, slagsmål og æreskrenkelser hørte til dagens orden i Saar
     (Aftenposten 1955/379/7/5)
  • det er grovere påstander … rene ærekrenkelser
     (Torgrim Eggen Jern LBK 2010)
  • frem til straffeloven av 2005 trådte i kraft i 2015 …, var ærekrenkelser straffbare. De gir nå «bare» erstatningsansvar. I praksis er forskjellen liten
     (Anine Kierulf Hva er ytringsfrihet 122 2021)