ås
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; åsen, åser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
åsen
ubestemt form flertall
åser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[å:s]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
bærende bjelke
; takbjelke parallell med mønet
; gulvbjelke
| jf. gulvås
SITAT
-
bygningsmaaden i de østenfjeldske distrikter er forskjellig fra den vestenfjeldske, blant andet deri at man ikke bruger spærrer under taget, men derimod aaser eller stokke, som hvile paa gavlvæggene og gaae paa langs over huset
2
om forhold i middelalderen
kraftig bjelke (skodd med jern nedentil) brukt under beleiring
av kastell
| jf. vigås
SITAT
-
det [er] et godt våben å gjøre åser imot dette [dvs. gravsvin e.l.], slike som er vel skodd med jern nedentil, og siden gjøre både hvasse og gloende plogjern, og derefter skyte alt dette ned i trevirket, slik at plogjernene står igjen, men åsene kan trekkes opp
4
landbruk
stokk som forbinder sledemeier med sledes overdel