Det Norske Akademis Ordbok

åpenbarlig

åpenbarlig 
adverb
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[åpənba:´rli]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter middelnedertysk openbarlīken; jf. norrønt opinberliga
BETYDNING OG BRUK
foreldet
 opplagt
; klart
; åpenbart
SITAT
  • så lægger de sig ud med ham åbenbarlig
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 198)
litterært
 åpenbart
; tydeligvis
; etter alt å dømme
SITATER
  • dette rum for gjetningen var aabenbarlig for ham en herlighed ved violinen
     (Jonas Lie Den Fremsynte 15 1873)
  • manden vented aabenbarlig paa min undskyldning
     (Amalie Pettersen Pettersens store Sygdom 107 1915)