Det Norske Akademis Ordbok

åpenbarer

åpenbarer 
substantiv
BØYNINGen; åpenbareren, åpenbarere
UTTALE[å:`p(ə)nbarər], [åp(ə)nba:´rər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av åpenbare med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
litterært
 person, verk e.l. som åpenbarer (noe (for noen))
SITATER
  • aapenbarere av okkulte sandheter
     (Ludvig Dahl Nutids-undere 17 1927)
  • kunsten som aabenbaring og som aabenbarer af den indre verdens, fantasiens og følelsens vidundere og hemmeligheder
     (Nils Kjær Bøger og Billeder 85 1898)