Det Norske Akademis Ordbok

åndsmenneske

åndsmenneske 
substantiv
ETYMOLOGI
første ledd ånd
BETYDNING OG BRUK
person med (sterke) åndsinteresser, som følger med eller deltar i åndslivet
SITATER
  • [Sigrid Undsets foreldre] var i utpreget grad åndsmennesker
     (Samtiden 1957/269 Francis Bull)
  • [hvem hadde ledet henne frem] til det åndsmenneske ho var?
     (Magnhild Haalke Syv år ved havet 163 1943)
  • det er Goethe på sitt laveste, det store åndsmennesket som dikter en leveregel for vanlige folk
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren 83 1985)
  • man kan jo utmerket godt sitte i en trapp. Hvis man derimot sitter på gaten, blir man tvangsinnlagt, eller kommer i fyllearresten, mens i trappen derimot blir den sittende betraktet som et harmonisk studerende vesen, et åndsmenneske
     (Thure Erik Lund Uranophilia LBK 2005)