Det Norske Akademis Ordbok

åndelighet

åndelighet 
substantiv
BØYNINGen; åndeligheten, åndeligheter
ETYMOLOGI
avledet av åndelig med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
1 
det å være preget av, opptatt av det som har med tankelivet, kulturlivet liv å gjøre
 | jf. åndelig
SITATER
  • denslags åndelighet som til syvende og sist er uttrykk for virkelighetsflukt
     (Aftenposten 1951/462/13/4)
  • konsertbesøk og spilleferdigheter på et fornemt instrument bekrefter konsumentens åndelighet
     (Trond Berg Eriksen Den usynlige død og andre essays 184 1986)
2 
det å være preget av, opptatt av det som har med det religiøse liv å gjøre
 | jf. åndelig
SITATER
  • den klasse religiøse i vort folk, hvis aandelighed faaer en egen grundfarve af de mægtige og strenge naturomgivelser
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker IV 123)
  • økonomisk vekst trenger ikke stå i motsetning til tro og åndelighet, påpeker [presten]
     (Vårt Land 15.11.2008/15)
3 
sjelden
 ting, forhold som har med åndslivet å gjøre
SITAT
  • behold du dine aandeligheter og bøker og kunst og aviser
     (Knut Hamsun Samlede romaner V 171)