Det Norske Akademis Ordbok

åleiemål

åleiemål 
substantiv
ETYMOLOGI
etter norrønt aleigumál; jf. aleiga 'hele eiendommen, all eie'
BETYDNING OG BRUK
1 
om forhold i norrøn tid
 sak hvor en person pga. lovstridig handling mister hele sin formue
2 
inntekt av åleiemål som tilfaller det offentlige
SITAT
  • han skulde ha fjerdedelen av sakefaldet i fredkjøp, brevbrudd og aaleiemaal
     (Sigrid Undset Husfrue 366 1921)