Det Norske Akademis Ordbok

åle

Likt stavede oppslagsord
åle 
verb
BØYNINGålet / ålte, ålet / ålt, åling
UTTALE[å:`lə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av ål
BETYDNING OG BRUK
mest refleksivt
 krype, bukte (seg) som en orm eller ål
SITATER
  • klokken halv to om natten aalede man sig én for én ind i tømmermandens redskabsrum
     (Jonas Lie Gaa paa! 146 1882)
  • vi ålet fram på hard asfalt
     (E.O. Hauge Skotsk jord og norsk himmel 48 1946)
  • [fangene måtte] åle tilbake i gjørmen
     (Morgenbladet 1946/176/4/3)
  • [han skal] ha latt en tysk fange «åle» bortover ganggulvet i fengslet
     (Aftenposten 1948/98/2/5)
1.1 
bevege seg gjennom trang(e) åpning(er)
SITATER
  • båten saktnet farten på de verste stedene [i elven], gjorde korte svinger og ålte seg igjennom
     (Johan Nygaardsvold Min barndom og ungdom 94 1952)
  • jeg åler meg ut [gjennom bildøren]
     (Ingvild H. Rishøi Vinternoveller 112 2014)
  • servitørene ålte seg mellom bordene
     (Nina Lykke Nei og atter nei 81 2016)
refleksivt
 
åle seg
 overført
 smiske, innynde sig (for å komme opp, frem sosialt, politisk e.l.)
SITATER
  • åle sig op til en viss maktstilling
     (Johan Falkberget Christianus Sextus I 149 1938)
  • [han] har snodd og ålet seg under det store, vonde sprogpolitiske vassaue
     (Aftenposten 1952/258/3/6)