Det Norske Akademis Ordbok

våkenatt

våkenatt 
substantiv
ETYMOLOGI
første ledd våke
BETYDNING OG BRUK
1 
natt da man er, holder seg våken
; søvnløs natt
 | jf. våke
SITATER
  • en lang vaakenat
     (Per Mork Høstbrand 144 1918)
  • [han] grublet seg blek gjennem lange våkenetter
     (Sigurd Hoel Jeg er blitt glad i en annen 81 1951)
  • våkenettenes tanker, de som råder grunnen alene
     (Stig Sæterbakken Selvbeherskelse 58 1998)
  • han [sank] sammen over henne og tok igjen søvnen fra sin våkenatt på hennes arm
     (Gerd Brantenberg Augusta og Bjørnstjerne 283 1997)
2 
natt da man våker over noe(n), f.eks. en syk (eller i eldre tid over en død før begravelsen)
SITATER
  • imorgen blir der jo vaakenat [for den drepte]
     (Sigrid Undset Kransen 102 1920)
  • våkenetter kunde en neppe kalle disse lange vinternetter for [de sovende] våkekonenes vedkommende
     (Kirsten Bergh Lorck sine 212 1945)
3 
om eldre forhold
 natt før kirkefest da man holder seg våken
SITATER
  • ungdommen lekte om vaakenætterne paa kirkebakken
     (Sigrid Undset Kransen 5 1920)
  • hvitsøndags vaakenatten
     (Sigrid Undset Korset 164 1922)