Det Norske Akademis Ordbok

tubå

tubå 
adverb, interjeksjon
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tubå:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk tout beau! ’rolig!, ikke så hissig!’
BETYDNING OG BRUK
1 
jakt, som kommando til hund, særlig foran vilt, når jegeren vil komme på skuddhold, med betydningen legg seg!
SITATER
  • han behøvde bare at nævne et navn – og hun laa tubaa
     (Nini Roll Anker Per Haukeberg 27 1910)
  • [hunden la] sig toubo
     (Jens Andreas Friis Tilfjelds i ferierne 294 1876)
2 
substantivert
 det å ligge, legge seg (foran vilt)
SITAT