tubå
adverb, interjeksjon
UTTALE[tubå:´]
ETYMOLOGI
fra fransk tout beau! ’rolig!,
ikke så hissig!’
BETYDNING OG BRUK
1
jakt, som kommando til hund, særlig
foran vilt, når jegeren vil komme på skuddhold, med betydningen legg seg!
SITATER
-
han behøvde bare at nævne et navn – og hun laa tubaa
-
[hunden la] sig toubo
2
substantivert
det å ligge, legge seg (foran vilt)
SITAT
-
[hunden var] sikker i sit «toubo»