Det Norske Akademis Ordbok

tai chi

tai chi
MODERAT BOKMÅLen; tai chien
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tai chien
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tai tʃi:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
forkortet form av et kinesisk ord som er sammensatt av en betegnelse for et begrep i den kinesiske tankeverden og et ord med betydningen 'knyttneve'; opprinnelig en betegnelse for en kinesisk kampsport
BETYDNING OG BRUK
avspenningsgymnastikk med langsomme og kontrollerte bevegelser
SITATER
  • hadde ikke Ole Bøe drevet med Tai Chi i flere år og hatt slik selvkontroll, ville han vært i fossen nå
     (Marianne Fastvold Tristan kommer 130 1998)
  • guttens opptreden var som en dans, en langsom, sammenhengende bevegelse fra han tok pilen ut av koggeret til den forlot strengen og buen ble senket; seerne fikk assosiasjoner til bevegelser i slekt med tai chi
     (Jan Kjærstad Oppdageren 497–498 1999)