Det Norske Akademis Ordbok

støve

støve 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLstøvet, støvet, støving
preteritum
støvet
perfektum partisipp
støvet
verbalsubstantiv
støving
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stø:`və]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk stoven 'støve, rense for støv; spore, jage opp'
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
med formelt subjekt
 ryke, fyke av støv
1.1 
virvle opp støv
1.2 
dekke med støv
; fylle med støv
1.3 
litterært
 stenke, overdrysse (med ørsmå dråper)
2 
tørke støv (av) under rengjøring
3 
3.1 
fare omkring og lete etter noe
3.1.1 
farte, løpe (omkring, frem og tilbake)
3.2 
muntlig
1 
med formelt subjekt
 ryke, fyke av støv
EKSEMPEL
  • det støver fra landeveien
SITAT
  • jf.
     
    vide ørkner støved mellem eder
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II,2 220)
1.1 
virvle opp støv
SITATER
1.2 
dekke med støv
; fylle med støv
SITATER
  • fra tørfisk og klippfisklagrene støvedes luften fuld af en underlig tør lugt
     (Andreas Haukland Havet 13 1906)
  • [jeg] må annen gang til opbrud sjunge og støves i den nye hær
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 2)
     | føler meg gammel og nedstøvet blant de unge
  • en solopphetet og støvende sommerkveld
     (Tor Ulven Avløsning 57 1993)
UTTRYKK
støve ned/til
bli dekket av støv
  • møblene støver ned
  • fiolin og klarinett støves ned i det siste, for nu tør folk ikke danse mer
     (Johan Bojer Folk ved sjøen 241 1929)
  • [figurene] stod der små og unnselige og støvet ned i kjærlighetsløse omgivelser
     (Anne B. Ragde Berlinerpoplene LBK 2004)
1.3 
litterært
 stenke, overdrysse (med ørsmå dråper)
SITAT
2 
tørke støv (av) under rengjøring
SITATER
  • med objekt, sjelden
     
    støve gulvet
     (Jonas Lie Gaa paa! 305 1882)
  • [hun] støver og feier ivrigt
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 115 1886)
  • [læreren] sier ikke noget om at jeg engang imellem støver litt i timen
     (Dikken Zwilgmeyer Inger-Johanne-bøkerne I 77 1915)
UTTRYKK
støve av
tørke støv
  • [Gina] støver af i reolen
     (Henrik Ibsen Vildanden 222 1884)
  • det er meget morsommere, kan dere skjønne, at gaa omkring og støve av, end at sitte stille ved pulten
     (Dikken Zwilgmeyer Inger-Johanne-bøkerne I 77 1915)
  • de hadde brukt hele dagen på å fjerne laken fra møblene og støve av på salen
     (Herbjørg Wassmo Lykkens sønn 289 1992)
     | jf. sal
3 
UTTRYKK
støve opp
1 
jakt, om jakthund
 spore opp (fugl, vilt)
 | jf. støver
2 
snuse opp
; få tak i etter iherdig leting eller undersøkelse
  • en gammel bygdebeskrivelse, som han nylig havde støvet op
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 148)
  • han støved op anekdoter
     (Hans E. Kinck Doktor Gabriel Jahr 259 1902)
  • fytte rakkern så mye informasjon [politiet] hadde klart å støve opp
     (Brynjulf Raaen Den som brenner får svi LBK 2001)
3.1 
fare omkring og lete etter noe
SITATER
  • [jegerne hadde] støvet vidt omkring for å finne fugl
     (Tidens Tegn 1935/213/1/7)
  • han støvet rundt i bilforretningene i Paris for å finne en vogn som var såpass rimelig at han kunne tenke på å kjøpe den
     (Peer Gretland Bilens historie 210 1951)
  • iherdig støvet han byen rundt for å oppdrive det riktige plagget
     (Fredrik Skagen En by som ingen ainnen LBK 2004)
3.1.1 
farte, løpe (omkring, frem og tilbake)
SITATER
3.2 
muntlig
UTTRYKK
komme støvende
 | dialektalt komme støvendes
komme feiende, spradende
 | jf. støvende
  • kontoristen, som kom støvendes med fin tale og spaserstav
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 257 1917)
  • disse bilene … vekket … oppsikt når de kom støvende
     (Jens Book-Jenssen Det er lov å være bli’ 91 1985)