spjære
verb
MODERAT BOKMÅLspjæret, spjæret, spjæring
preteritum
spjæret
perfektum partisipp
spjæret
verbalsubstantiv
spjæring
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av substantivet spjær
BETYDNING OG BRUK
1
flenge i stykker
; rive i stykker
SITATER
-
[trøyen] var spjæret opefter ryggen
-
lynene spjærer skylagenes rødmende graa
-
det høres en spjærende lyd idet stiften rives bortover platen
-
høstkveldens glassklare mørke spjæres av buldrende lanternelys
-
buksa hans var spjæra ved kneet(Lars Mytting Svøm med dem som drukner 23 2014)
-
overførthan var utsendt for å spjære den uvirkelighetsfølelsen som snørte seg rundt meg(Tove Nilsen Nede i himmelen 186 2010)
2
revne
EKSEMPEL
-
buksen spjæret da han gikk ned i spagaten
SITATER
-
han dro så jeg hørte jakkefôret spjære i skulderen(Tove Nilsen Kvinner om natten LBK 2001)
-
forhenget som spjærer i tempelet, jordskjelvet som beveger bakken under dem(Eivind Buene Allsang LBK 2012)
2.1
refleksivt
spjære seg
revne
SITAT
-
[grenen] hadde spjæret sig