Det Norske Akademis Ordbok

spiseforstyrrelser

13 treff

  • spiseforstyrrelse

    substantiv sykelig, skadelig tilstand som kjennetegnes av problemer knyttet til spising, vekt og appetitt, idet mat brukes til å regulere følelser jf. anoreksi, bulimi, overspisings...
  • pasientgruppe

    substantiv gruppe pasienter (med en bestemt lidelse) ...
  • samsykelighet

    substantiv forekomst av flere ulike sykdommer eller lidelser samtidig hos samme person ...
  • samlebegrep

    substantiv sammenfattende begrep ...
  • adferdsterapi

    substantiv terapi eller behandlingsmåte som bygger på adferdspsykologi ...
  • aleksitymi

    substantiv manglende evne til å uttrykke følelser i ord ...
  • lavterskeltilbud

    substantiv lett tilgjengelig behandlings- og oppfølgingstjeneste ...
  • tynnhet

    substantiv det å være tynn ...
  • kroppsstørrelse

    substantiv størrelse på kropp (særlig brukt på artsnivå for sammenligning) ...
  • overvektig

    adjektiv som veier mer enn det som regnes for å være normalt, som veier over en fastsatt grense til forskjell fra undervektig, normalvektig, overmektig ...
  • anoreksi

    substantiv manglende matlyst, alvorlig spiseforstyrrelse med sterk avmagring og vegring mot opprettholdelse av normal kroppsvekt ...
  • vektklasse

    substantiv en(hver) av de klasser som utøvere (bl.a. boksere, brytere og vektløftere) deles inn i etter sin vekt, en(hver) av de klasser som gjenstander deles inn i etter sin vekt...
  • styrke

    verb gjøre sterkere, gjøre (mer) solid, holdbar, gjøre (kroppslig, helsemessig) sterk(ere), sunn(ere), gjøre (vilje, følelse e.l.) fast, bestemt gj&oslas...

Viser treff 1 til 13 av 13 totalt