Det Norske Akademis Ordbok

skrot

skrot 
substantiv
BØYNINGet; skrotet
UTTALE[skro:t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk schrōt 'snitt, avskåret stykke'
BETYDNING OG BRUK
1 
kollektivt
 avkuttede, avskårne stykker (av metallplater)
1.1 
ubrukelige, kasserte gjenstander
; skrap
; rask
; skrammel
SITATER
  • hvad er prisen på slikt skrôt?
     (Knut Hamsun August I 22 1930)
  • skrot og skrammel
     (Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie LBK 1989)
  • bare gammelt skrot overalt, kasserte møbler, ski med allehånde avlegse bindinger
     (Kjersti Scheen Teppefall 166 1994)
1.2 
mest dialektalt, predikativt, i omtale av noe som er ille, kjedelig, ergerlig
SITATER
  • det var nu skrot
     (Knut Hamsun Men livet lever I 54 1933)
  • det var skrot at jeg mistet de kronene
     (Magnhild Haalke Allis sønn 117 1935)
2 
myntvesen, om eldre forhold
 mynts bruttovekt, råvekt
 | til forskjell fra finvekt
UTTRYKK
skrot og korn
1 
myntvesen
 mynts bruttovekt og innhold av edelt metall
 | jf. finholdighet
2 
overført
 kaliber
  • du er vel af samme skrot og korn, du ogsaa
     (Elise Aubert Tidens Tegn 63 1906)