Det Norske Akademis Ordbok

"rette vinkler"

10 treff

  • vinkelkors

    substantiv instrument til å sette ut rette vinkler med ...
  • vinkelspeil

    substantiv åpent metallhus med to speil som danner en vinkel på 45°, brukt til å avsette rette vinkler jf. vinkelprisme ...
  • byanlegg

    substantiv anlegg med bybebyggelse ...
  • anslagsvinkel

    substantiv vinkel som et prosjektils eller en torpedos bane danner med målets overflate ved anslaget, verktøy (vinkel hvor den ene delen er tykkere enn den andre) til måling ...
  • rektangulær

    adjektiv firkantet med rette vinkler og motstående sider parvis like lange jf. rektangel ...
  • kvadratur

    substantiv bestemmelse av plane og krumme flaters flateinnhold, opphøyelse i annen potens, to himmellegemers stilling når deres lengdeforskjell observert fra Jorden er 90 grader, ...
  • stift

    substantiv liten spiker av spesiell form, uten hode eller med stort (flatt) hode, jf. dykkert og sammensetninger som tegnestift og trådstift, metalltråd bøyd i to rette vinkl...
  • firkant

    substantiv firesidet gjenstand e.l. (i alminnelighet med rette vinkler), geometrisk figur med fire sider firkanttast, omgangskrets av fire personer, seksuell omgang mellom fire, trelast av me...
  • romersk

    adjektiv som gjelder antikkens Roma, romerne eller Romerriket, latinsk, tysk-romersk, som gjelder den katolske kirke eller dens overhode paven, som har sitt sete i Roma, jf. romersk-katols...
  • vinkel

    substantiv åpning mellom to rette linjer som skjærer hverandre, figur som dannes av mer eller mindre rette linjer i landskap, bygning e.l., bøyning, krumning (dannet av to lin...

Viser treff 1 til 10 av 10 totalt