Det Norske Akademis Ordbok

reiteretur

reiteretur
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[re-itəre:`tur]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
opprinnelig 3. person presens entall konjunktiv passiv av latin reiterare; jf. reiterere
BETYDNING OG BRUK
på resept, om legemiddel
 kan gjentas
; kan ekspederes flere ganger
 | ofte brukt forkortet reit