Det Norske Akademis Ordbok

pull

pull 
substantiv
BØYNINGen; pullen, puller
UTTALE[pul:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra nedertysk pull, poll '(tre)topp, hodehår'
BETYDNING OG BRUK
øverste hvelvede del av hatt, til forskjell fra brem og skygge
SITATER
  • pikens søndagslue med den hvite puld
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 103 1923)
  • en bredbremmet, værbitt hatt med et smalt, vevd bånd rundt pullen
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)