Det Norske Akademis Ordbok

plakk

plakk 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; plakken, plakker; i denne betydningen et; plakket
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
plakken
ubestemt form flertall
plakker
bestemt form entall
plakket
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[plak:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk plaque 'plate, flekk'
BETYDNING OG BRUK
1 
medisin
 liten flekk på hud
2 
medisin
 skiveformet fettavleiring på innsiden av arterie
3 
odontologi
 bakteriebelegg på tenner
 | jf. tannsten
SITAT
  • forskerne … bruker databilder for å måle mengden av bakteriebelegg (plakk) på tannoverflatene
     (VG 24.11.1992/20–21)
4 
tynn plate av metall, elfenben e.l. som er glatt eller forsynt med innlagt arbeid (av edle stener)