Det Norske Akademis Ordbok

pasient

pasient 
substantiv
BØYNINGen; pasienten, pasienter
UTTALE[pasie´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk patient 'person som får sykdomsbehandling', av latin patiens, genitiv patientis, presens partisipp av pati 'lide'
BETYDNING OG BRUK
person (eller dyr) som får (sykdoms)behandling
EKSEMPLER
  • pasientene på et sykehus
  • psykiatrisk pasient
  • oppegående pasienter
     | jf. oppegående
  • en veterinærs firbente pasienter
SITATER
  • jeg [doktor Rank] er den miserableste af alle mine patienter
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 95 1879)
  • fru dr. Rynning vil tilse pasientene [på rekonvalesenthjemmet] en gang i uken
     (Tønsbergs Blad 16.03.1949/2)
  • sengen ved siden av stod ikke ledig og oppredd for ny pasient som den skulle!
     (Babbis Friis Baastad Kjersti (1965) 109)
  • en grei pasient, urolig i enkelte perioder
     (Arthur Omre Den røde silkekjolen 47 1966)
  • pasienten skal ligge slik at liggesår unngås
     (Kari Martinsen Omsorg, sykepleie og medisin 87 1989)
  • for å tolke pasientenes drømmer, hadde Freud ofte måttet trenge igjennom en fortettet bruk av symboler
     (Jostein Gaarder Sofies verden 430 1991)
  • mange pasienter strekker tålmodigheten langt før de klager på sin egen tannlege
     (Forbrukerrapporten 1994/nr. 8/28)
UTTRYKK
pasient null
 (etter engelsk patient zero)
medisin
 individ som (antas å være den som) har brakt en smittsom sykdom til et område
  • identifisere pasient null