Det Norske Akademis Ordbok

pålure

pålure 
verb
BETYDNING OG BRUK
især i perfektum partisipp
 lure på
; prakke på (noen) med lureri
SITAT
  • han installerte meg i et hus som ligna det inntrykket jeg ble pålurt som jentunge av hva en spansk hacienda kunne være for slags merkverdig sted
     (Mari Osmundsen Sju sannferdige fortellinger LBK 1995)