mortér
substantiv
BØYNINGen; mortéren, mortérer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
mortéren
ubestemt form flertall
mortérer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mårte:´r]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
militærvesen
grovkalibret bombekaster med svært kort løp, beregnet
på å slynge ut prosjektiler i høy, krum bane, mot mål bak dekninger
eller mot overdekkede rom
| jf. kasteskyts, haubits
SITAT
-
Birger Ljungberg Lærebok i infanterivåben 24 1932