mortér - Det Norske Akademis ordbok

mortér

substantiv

BØYNINGen; mortéren, mortérer

UTTALE[mårte:´r]

ETYMOLOGI

fra middelnedertysk mortér; samme ord som morter

BETYDNING OG BRUK

militærvesen

grovkalibret bombekaster med svært kort løp, beregnet på å slynge ut prosjektiler i høy, krum bane, mot mål bak dekninger eller mot overdekkede rom

| jf. kasteskyts, haubits

SITAT