Det Norske Akademis Ordbok

morna

morna 
interjeksjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[må´rna]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
sammensatt av morn og a, svekket form av da
BETYDNING OG BRUK
muntlig, brukt som avskjedshilsen
 adjø
; farvel
SITATER
  • ha det Beth, morna
     (Finn Havrevold Avreisen 15 1973)
  • Helge betalte, reiste seg og gikk uten å si morna
     (Arild Kolstad Gruer-saken 70 1974)
  • [han] hadde [ikke] sagt morna
     (Liv Køltzow April/November 93 1983)
  • vi kan si morn’a til Sverige på medaljestatistikken og bare konsentrere oss om supermaktene
     (Fædrelandsvennen 19.02.2014)
UTTRYKK
morna, Jens!
 (av uviss opprinnelse)
1 
muntlig, brukt for å understreke noe oppsiktsvekkende
  • jeg skal si han fikk kjørt seg – å morna, Jens!
2 
muntlig, brukt for å betegne avvisning, oppgitthet e.l.
  • kaptein Foten, med Donald Ducksk T-skjorte under åpen uniformsjakke, uten en eneste forløsende replikk? Nei, morna Jens!
     (VG 25.09.1980/39)
     | om TV-serie
  • valgnatten ropte [partileder i Frp] Siv Jensen ut «morna, Jens» da det var klart at det ble regjeringsskifte
     (Nationen 01.03.2014/2)
     | med referanse til statsminister Jens Stoltenberg