Det Norske Akademis Ordbok

tjon

tjon 
substantiv
BØYNINGet; tjonet, tjon
UTTALE[ço:n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt tjón 'noe som fører til skade eller ødeleggelse'; jf. tyne
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 plagsomt, anstrengende arbeid
2 
dialektalt
 gjenstand, ting som virker irriterende eller skjemmende
3 
muntlig
 person (eller dyr) som virker irriterende (især ved sin dumhet, klossethet eller vranghet)
; fe
; naut
SITATER
  • Sfinx Vi og Voreses 114 1899
  • [kvinnfolkene] var nogen tjon, det var han da saa sikker paa
     (Hans Aanrud Fortællinger III 57 1923)
  • hun er og blir et kjon og en umulighet
     (Gisken Wildenvey Andrine 162 1929)