Det Norske Akademis Ordbok

kjerv

kjerv 
substantiv
BØYNINGet; kjervet, kjerv
UTTALE[çærv]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt kerv
BETYDNING OG BRUK
bunt, knippe av kvister
 | jf. løvkjerv
EKSEMPEL
  • et kjerv løvkvister
SITATER
  • overført
     
    personligheder, som for læserens øie afkviste denne sidste art folkedigte og binde dem i kjærv
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter II 88)
  • blaabærris i svære kjærv
     (Hans E. Kinck Masker og mennesker 166 1909)
  • i maskulinum
     
    en hogg av små kister og buntet dem sammen til en kjerv som ble bundet med en bendel av en kvist
     (Kristofer Visted og Hilmar Stigum Vår gamle bondekultur I 239 1951)
  • linet ble bundet i band (kjerv) i likhet med et kønnband. Kjerv med røsket lin måtte skylles (skjules) i rota
     (Hadeland 27.05.1975/1)
     | jf. røske
  • overført
     
    et kjerv med norske folkemelodier og skillingsviser
     (Blikk 2001/nr. 8/18)