kink
substantiv
BØYNINGet / en; kinket / kinken, kink / kinker 
genus
nøytrum / maskulinum
ubestemt artikkel
et / en
bestemt form entall
kinket / kinken
ubestemt form flertall
kink / kinker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çiŋk]
ETYMOLOGI
jf. svensk dialekt kink, kinka 'bukt, knute på tau', middelnedertysk kinke, nederlandsk kink 'øye
eller bukt på tau', til en germansk rot *kenk 'dreie, bøye'
BETYDNING OG BRUK
2
i dagligtale
SITATER
-
[han] spurte etter Rolf og jeg fortalte om kinket, han uttrykte sin medfølelse(Vigdis Hjorth Leve posthornet! 100 2012)
-
den ubehagelige stillingen har gitt meg kink i nakken(Tom Egeland Lasaruseffekten 121 2017)
3
kort, krapp løkke på tau (som gjør at tauet bekniper seg,
ikke vil løpe klart) eller på slange, så den tetter seg
SITAT
-
det var kink på slangen inn til bensinpumpa(baatplassen.no 12.06.2012)