Det Norske Akademis Ordbok

kakle

kakle 
verb
BØYNINGkaklet, kaklet, kakling
UTTALE[ka`klə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
lydord
BETYDNING OG BRUK
1 
om hønsefugler
 frembringe en skrattende, gjentatt lyd
SITATER
  • [rypesteggen] flaksed kaglende, forskræmt
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 9)
  • hønsene kaglede og værpede
     (Jonas Lie Gaa paa! 12 1882)
  • en flokk kyllinger går rundt og … kakler travelt over frø og biller
     (Mari Osmundsen Sju sannferdige fortellinger LBK 1995)
  • lukten av hønsemøkk og skitne fjær, samt lyden av kaklende høner
     (Dag Solstad 16.07.41 LBK 2002)
2 
overført, muntlig, nedsettende, om person, især om kvinne
 snakke skrattende, skingrende
SITATER
  • [jeg har] skældt min moer for en høne, fordi hun kagled og gol
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 116)
  • jeg [kan] ikke ha en ungeflokk og kaklende kvinner om meg når jeg skal forberede skoletimene
     (Finn Carling Gjensyn fra en fremtid LBK 1988)
  • [den gamle kona] kaklet og bar seg
     (Torill Thorstad Hauger Oppbrudd LBK 1991)
  • damestemmene stilner ikke, de kakler og hviner og roper
     (Tove Nilsen Skyskrapersommer LBK 1996)
2.1 
gjenta igjen og igjen med skrattende, skingrende stemme
SITATER
  • [kongen] gik omkring gryden og kaglede og kaglede og sagde alt i eet: «Ja, ja, bi bare lidt, ja, ja, bi bare lidt, nu koger den snart»
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 211 1879)
  • Stensgård, Stensgård, Stensgård, kagler de
     (Henrik Ibsen De unges forbund 169 1874)