Det Norske Akademis Ordbok

jotun

jotun 
substantiv
BØYNINGen; jotnen, jotner
UTTALE[jå:`tun]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter norrønt jǫtunn, til germansk *etuna- og beslektet med ete; samme ord som jutul; jf. tilsvarende dansk form jætte; se jette
BETYDNING OG BRUK
(opprinnelig) arkaiserende
 kjempemessig og kjempesterkt overnaturlig vesen som ifølge folketro (med opphav i norrøn mytologi) holdt til i berg og lå i krig med mennesker og guder
 | jf. jutul, jette, bergtroll, rise
SITATER