indigo
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[i´ndigo]
ETYMOLOGI
trolig fra italiensk indigo, av latin indicum, fra gresk indikon 'blått
(indisk) stoff'
BETYDNING OG BRUK
1
mørkeblått fargestoff fremstilt syntetisk eller av indigoplanten og nærstående arter
SITAT
-
så støter de indigo til pulver i morteren på kjøkkenet(Erling Pedersen Kongens kvinner LBK 2008)
2
mørk blåfiolett farge
EKSEMPEL
-
Newton inndelte spekteret i syv hovedfarger – rødt, oransje, gult, grønt, blått, indigo og fiolett