garçonne
substantiv
UTTALE[gar-så´n:], [gar-så`n:ə]
ETYMOLOGI
fra fransk garçonne, særlig kjent etter tittel på roman av Victor Margueritte fra 1922,
til garçon 'gutt, ugift mann'; se garçon
BETYDNING OG BRUK
sjelden
selvstendig ung kvinne
; ungkarskvinne
SITAT
-
senere er det outrerte gutteslanke garconne-ideal [fra omkring 1920] modifisert