fløyten
adverb
UTTALE[fløi´t(ə)n]
BETYDNING OG BRUK
UTTRYKK
gå (i) fløyten
| være fløyten
(etter nedertysk fleuten
gaan, av uviss opprinnelse)
gå til spille
; gå tapt
; være spolert
-
hele fortjenesten er gått (i) fløyten
-
spekuler bare ikke i salt nu, silden er fløjten!
-
[de] forlangte ny aftensmad istedenfor den, der var gaaet fløiten
-
den gamle [primusen] gikk fløyten på en bærtur sist høst(Roy Jacobsen Vidunderbarn LBK 2009)