au
interjeksjon
UTTALE[æu]
ETYMOLOGI
lydord; jf. svensk, nederlandsk, tysk au, dansk av, norrønt aufi; jf. også latin au, hau (utrop, især ved forbauselse)
BETYDNING OG BRUK
1
brukt som uttrykk for fysisk smerte
EKSEMPEL
-
au, jeg stakk meg!
SITATER
-
bonden (sidder og gnider armen): «Au, au, den karl er stiv og stærk»
-
au! Hår under forhuden
-
han snur seg raskt og griper hånden hennes, vrir den bakover. Au! skriker hun. Det gjør vondt!
2
brukt som uttrykk for ubehagelig overraskelse e.l.
SITATER
-
au, der er han
-
nu gjør han hallingkastet, au! det gik galt!
-
au, au, au! Her har jeg visst røbet noget, som –!
-
noen som ringer på døra! Au, au; det var da utgjort
UTTRYKK
au da
-
hun [hørte] ligesom en røst bagom fjøsvæggen, der raabte høit: «Kari Peersdatter»! «Au da»! sagde Kari
-
– Au da – hvordan skal jeg komme meg tilbake dit?