velin
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; velinet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
velinet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[veli:´n], [vele´ŋ:]
ETYMOLOGI
fra fransk velin, til gammelfransk veel 'kalv', av latin vitellus, vitulus
BETYDNING OG BRUK
1
fint pergament av skinn fra kalv, lam eller geitekilling
2
håndgjort fint, glatt (uribbet) pergamentlignende papir
EKSEMPEL
-
boken er trykt på velin
SITAT
-
[jeg] digter fornemt på velin| brukt rimende med sleng