Det Norske Akademis Ordbok

per

per 
substantiv (egennavn)
UTTALE[pe:r]Uttale-veiledning
VARIANTPer
ETYMOLOGI
mannsnavnet Per; uttrykk og sammensetninger henspiller på navnets utbredelse; jf. også Petter
BETYDNING OG BRUK
brukt i en rekke faste uttrykk og som sisteledd i sammensetninger for å betegne at personen kan være hvem som helst
 | jf. dovenper, nysgjerrigper, svarteper, viktigper, vissenper
UTTRYKK
pyt, sa Per til kongen
brukt når man vil vise at noe ubehagelig eller uvelkomment ikke gjør inntrykk på en
Per og Pål
 (etter de utbredte mannsnavnene Per og Pål, norske varianter av apostelnavnene Peter og Paulus)
gud og hvermann
; kreti og pleti
  • [jeg, dikteren] skrumptes ind, ble Paul og Peder liig i sind [hvis jeg ikke fikk øde mitt blod i dagens strid]
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,2 108)
fattig Per Eriksen
 (trolig etter Ludvig Holberg Den Stundesløse III,5, hvor det heter ach, jeg fattige Per Erichsen!, trolig etter eldre uttrykk)
stakkars, fattig person
 | jf. fattigper
  • den gullprins hun mente å ha ektet, viste seg å være en ren fattig-Per Eriksen
     (A-magasinet 12.04.1930/6 Irma Gram)
Per Nittengryn
 (tilnavnet Nittengryn til nitten (numeral), grunnbetydning 'person som teller grynene', opprinnelig bare nittengryn; dialektalt og i eldre dansk også med betydningen 'person som gråter over smuler')
småskårent, gjerrig menneske
; nøyeregnende, pedantisk person
  • doktoren var blitt en dødbiter, en miserabel pernittengryn
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 76 1923)
Per vinkel
 (etter latin Petri vincula 'Peters lenker')
folkelig navn på 1. august, som var gammel merkedag og på primstaven enten ble betegnet med St. Peters nøkkel eller med en lenke