Det Norske Akademis Ordbok

Grunde

65 treff

  • blomsterrik

    adjektiv som inneholder mange blomster ...
  • bladfarge

    substantiv farge på blad ...
  • kunstfrembringelse

    substantiv det å frembringe, skape kunstverk, kunstverk ...
  • pliktstup

    substantiv stup som alle deltagere i stupkonkurranse må utføre ...
  • imottagelighet

    substantiv det å være imottagelig, påvirkelig ...
  • krongletre

    substantiv kronglete tre ...
  • trausthet

    substantiv det å være traust ...
  • grundering

    substantiv det å grundere(s) ...
  • grunden

    substantiv det å grunne, gruble ...
  • ettertenke

    verb tenke etter ...
  • småkupert

    adjektiv svakt kupert ...
  • grundere

    verb overstryke (en flate) med en grunnfarge, grunning, for å gjøre den mottagelig for en ny farge, en lakkering e.l. jf. grunne ...
  • jerndekke

    substantiv dekke eller beslag av jern ...
  • utenforliggende

    adjektiv som ligger utenfor (hus, bygning, kyst e.l.), som ikke har med selve saken å gjøre ...
  • grunne

    verb grunne opp ...
  • kjemper

    substantiv stridsmann, person som kjemper, strir ...
  • forsømmelighet

    substantiv det å være forsømmelig, forsømmelig handling ...
  • realisabel

    adjektiv som lar seg virkeliggjøre, gjennomføre, som (lett) lar seg selge, omsette ...
  • forståelig

    adjektiv som kan forstås ...
  • stratagem

    substantiv (krigs)list ...
  • dødssvanger

    adjektiv som rommer død (og ødeleggelse) jf. uhellsvanger ...
  • muligens

    adverb kan hende ...
  • morgenlys

    substantiv lys om morgenen ...
  • grunne

    substantiv grunt sted, område i sjø, vann, elv, grunt farvann ved land ...
  • brordatter

    substantiv niese som er datter av en bror ...
  • klov

    substantiv hornkapsel som omgir ytre del av tærne hos klovdyr, nederste del av foten hos klovdyr jf. hov ...
  • lurk

    substantiv tykk og knudrete stokk eller kjepp, stort og grovbygd individ (person eller dyr), svær, tung gjenstand ...
  • unnslå

    verb være, si seg uvillig ...
  • uomstøtelig

    adjektiv som ikke lar seg omstøte, gjendrive ...
  • nærliggende

    adjektiv som ligger, befinner seg nær, som naturlig faller en i tanken ...
  • omsider

    adverb endelig ...
  • fure

    substantiv pløyd eller gravd renne i åker, lang og smal fordypning, revne i (jord)overflate, (dyp og) lang rynke i (ansikts)huden ...
  • styver

    substantiv lite myntstykke, jf. skilling, slant, eldre (dansk, svensk, nordtysk, nederlandsk) myntenhet av liten, ubetydelig verdi ...
  • poll

    substantiv liten rundaktig fjord, lite tjern rund dalbunn ...
  • undergiven

    adjektiv underdanig (mot), som ydmykt, tålmodig, selvutslettende bøyer seg under en annens vilje eller makt militærperson som overfor sin foresatte, overordnede, har plikt t...
  • kanonade

    substantiv (sterk, vedvarende) skyting med kanoner (eller annet grovt skyts), kraftige verbale utfall ...
  • tang

    substantiv fellesbetegnelse for enkelte flerårige brunalger, især slike som er knyttet til fjæresonen jf. tare og blæretang, grisetang, sagtang, skulpetang ...
  • trassere

    verb utstede, trekke veksel (på) ...
  • utenoms

    adjektiv som befinner seg omkring, utenfor eller som kommer utenfra, jf. utenom, som ikke hører til det alminnelige eller fastsatte, som ikke har noe med saken å gjøre ...
  • grunne

    verb tenke dypt og lenge (på, over noe) ...
  • jesuittisk

    adjektiv som gjelder, er typisk for jesuitter eller jesuittordenen, som man (på mistroisk grunnlag) mener stemmer med jesuittenes grunnsetningerutspekulert innviklet eller flertydig, sl...
  • overraske

    verb komme uforvarende over, gjøre forundret (på grunn av noe som kommer plutselig og uventet), som plutselig er blitt forundret, sterkt forbausetsom uttrykker forundring, f...
  • grunn

    substantiv (stykke av den) øverste jordoverflate, område sett ut fra eierskap, område betraktet ut fra dets historie eller betydning lag som ligger (dypt) under overflaten, no...
  • bredde

    substantiv utstrekning til siden, tvers på lengde- eller høyderetningen, tverrmål som tøy (i alminnelighet) selges i omfang, vidløftighet dyktighet på et b...
  • blotte

    verb avdekke, avkle (for å vise frem), avdekke seg legge åpen for angrep (ved å fjerne noe som beskytter eller ved å unnlate å ta beskyttende forholdsregler),...
  • latin

    substantiv språk fra Latium (med Roma) som ble det herskende kulturspråket i (den vestlige delen av) Romerriket, brukt i (skriftlig) formidling (særlig i den katolske kirke, i ...
  • vektig

    adjektiv som har en bestemt vekt i forhold til det normale eller forutsatte, som har den eller den vekt i forhold til noe som veier imot bare i sammensetninger som fullvektig, overvektig, unde...
  • uvær

    substantiv voldsomt vær, særlig med kraftig vind og nedbør eller også torden, vind, nedbør som fyller luften under voldsomt vær ...
  • bukke

    verb bøye seg, gjøre en bøy i bøye overkroppen forover og tilbake igjen, bukke under (for)gjøre en kjempetabbe ...
  • underlegge

    verb legge, plassere under, på undersiden, sette lavere enn danne bakgrunn, grunnlag for, tilknytte (som beskrivelse, symbol, forklaring e.l.), tillegge, tilskrive (især skjult...
  • snø

    substantiv nedbør i form av hvite iskrystaller av mangfoldig sammensetning (oftest i sekskantede figurer), (hvitt) lag, dekke av slik nedbør (særlig over større flate...
  • solid

    adjektiv tett og fast (av konsistens), som tåler påkjenninger godt, sterk og kraftig, kraftig og næringsrik som har, hviler på et sikkert økonomisk grunnlag, som...
  • uren

    adjektiv ikke ren, som (etter religiøse forskrifter eller eldre forestillinger) er skitten eller besmittet, og som man derfor må holde seg unna, som tar bolig i menneskesjelen og...
  • skrift

    substantiv det å skrive (på en bestemt måte), jf. renskrift, skjønnskrift, (samling av) grafiske (f.eks. rissede, tegnede, trykte eller elektronisk fremstilte) tegn som...
  • min

    determinativ (possessiv); tradisjonelt: eiendomspronomen min personlige jf. din, du, du store min ...
  • tann

    substantiv emaljedekket bite- og tyggeredskap i munnen hos virveldyr, lignende organ hos virvelløse dyr, skarp bemerkning, markert bestemt standpunkt i innlegg, uttalelse e.l., gnagende, ...
  • veie

    verb ha en bestemt tyngde, vekt, kjennes tung, måtte tillegges, være av betydning fastslå tyngden, vekten av, granske og vurdere (nøyere), grundig tenke igjennom b...
  • styre

    verb få (transportmiddel, redskap) til å gå, bevege seg i en viss retning (og med en viss, kontrollert fart), jf. føre, få til å fungere på en b...
  • sjø

    substantiv innsjø, (del av) stort sammenhengende saltvannsområde, hav som område for skipsfart (og fiske) naturlig ansamling av vann, ansamling, dam av annen væske, sv&...
  • ryke

    verb avgi røyk eller damp, røyke fyke, fare, gå (løs på), falle, bli utsatt for bristefå revet over, gå tapt, stryke (til eksamen e.l.) ...
  • klar

    adjektiv lys, gjennomskinnelig, ren, ren, strålende, lysende (av renhet, skjønnhet eller glede), ren (lett) forståelig, tydelig, som man fullt ut skjønner, har full o...
  • viss

    adjektiv som er helt sikker (på) eller overbevist (om noe), motsatt uviss, som man kan ha fast og urokkelig tillit til, som man er eller føler seg sikker på å få...
  • drive

    verb få, tvinge til å bevege seg i en bestemt retning eller på en bestemt måte, tvinge (i en viss stilling eller retning) ved trykk, slag eller støt, kaste (...
  • vei

    substantiv bevegelse (i form av gang, vandring, fart, kjøring, reise, tur) i en viss retning, etter en viss linje eller rute, over en viss strekning (mot et bestemmelsessted), det å...
  • god

    adjektiv skikket for sitt formål, virkningsfull, som man liker, som holder (kunstnerisk) mål, morsom, som er som den skal være, som den skal være, nyttig, særli...

Viser treff 1 til 65 av 65 totalt