Det Norske Akademis Ordbok

østtårn

østtårn 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
litterært, arkaiserende
 østligste tårn på slott, borg, kirke e.l.
SITAT
  • Erlend sat i et rum i østtaarnet ut mot aaen
     (Sigrid Undset Husfrue 431 1921)