Det Norske Akademis Ordbok

Om NAOB

Fakta om NAOB

NAOB – Det Norske Akademis ordbok (Norwegian Academy Dictionary) er en fritt tilgjengelig, løpende oppdatert digital ordbok, publisert med finansiering fra Kultur- og likestillingsdepartementet og støttet av en rekke av landets ledende allmennyttige stiftelser og fond. I NAOB har norsk bokmål og riksmål fått sitt nasjonale ordbokverk i storformat, på linje med Oxford English Dictionary for engelsk, Svenska Akademiens ordbok for svensk, Ordbog over det danske Sprog / Den Danske Ordbog for dansk, og Norsk Ordbok for nynorsk og norske dialekter.

NAOB portretterer bokmålet og riksmålet fra tidlig 1800-tall frem til i dag: betydninger, nyord, idiomer og uttrykk, ordbruk og ordforbindelser (kollokasjoner), stavemåte, ordklasse, bøyning, uttale og ordhistorie/etymologi. NAOB vil være nyttig for dem som er fortrolige med norsk, og for dem som ikke har norsk som førstespråk.

Et særtrekk ved NAOB er den store mengden med litterære sitater som viser ordene i faktisk bruk – et vindu mot den rikholdige norske litteraturen fra Henrik Wergeland og Camilla Collett til Vigdis Hjorth og Karl Ove Knausgård.

IP-adressen til NAOB er 34.49.222.96.

  • Basert på det historiske verket Norsk Riksmålsordbok, utgitt 1937–57 i fire bind, samt 1995 i to supplementsbind. Publisert 21. desember 2017.
  • Inneholder mer enn 200.000 artikler, som i en bokutgivelse ville fylt 12 bind.
  • Hovedredaktør er Hanne Lauvstad.
  • Tysk og varianter av tysk har avgitt flest importord, over 13.000. Deretter følger latin og engelsk (begge over 10.000), fransk (over 7000), gresk (over 4000) og italiensk (over 1200). Blant fjernere språk som har gitt opphav til norske ord, finner vi arabisk, russisk, japansk, persisk, hebraisk, sanskrit, hindi, tyrkisk og mandarin.

Språket i NAOB

Språket som beskrives

Hvis man ikke kjenner fortiden, kan det være vanskelig å forstå nåtiden. NAOB er en diakron samtidsordbok, dvs. en ordbok som beskriver språket gjennom et relativt langt tidsrom inklusive samtidsspråket. Den perioden NAOB dekker, begynner ca. 1814 og strekker seg til dagen i dag. At ordboken er beskrivende, vil si at den i tillegg til ordforklaringene viser ordenes bruk ved hjelp av autentiske sitater fra skjønnlitteratur, sakprosa og medier.

Målform

Den offisielle rettskrivingen i bokmål og nynorsk normeres av Språkrådet. Redaksjonsspråket i NAOB er det som mange i dagligtalen omtaler som moderat bokmål. Dette er det man kan kalle en subnorm av skriftspråket bokmål. Subnormer brukes typisk av dem som gjerne vil at valgene mellom mulige stave- og bøyningsformer skal gi en enhetlig språklig sammenheng i en større tekstmengde.

I redaksjonsspråket inngår hovedoppslagsordenes form og bøyning, språket i definisjonene og språket i redaksjonelle eksempler (det vil si de eksemplene på bruk av oppslagsordet som ikke er sitater).

Moderat bokmål er den delen av offisielt bokmål som ligger nærmest det moderne riksmålet, som normeres av Det Norske Akademi for Språk og Litteratur. Det er svært få forskjeller mellom moderat bokmål og moderne riksmål.

Det er viktig at skoleelever lett kan identifisere hvilken del av ordforrådet og bøyingsformene som ikke er omfattet av Språkrådets offisielle normering. I NAOB gjelder dette omkring 1 % av ordforrådet og bøyningsformene, inkludert sammensatte ord. Varianter som faller utenfor offisiell norm, er tydelig merket med en trekant. Disse formene kan ikke brukes i skolearbeid eller kommunikasjon fra offentlig forvaltning. I NAOB kan man i tillegg til NAOBs mer enhetlige og smalere normering (moderat bokmål) velge å se full bokmålsnorm med alle tillatte varianter. Det gjør man ved å trykke på plusstegnet bak ledeteksten FULL BOKMÅLSNORM.

Samisk

I etymologiene bruker NAOB nordsamisk form av samiske ord. Årsaken er at NAOB-redaksjonen har fått hjelp til transkripsjonen av samiske ord av eksperter på nordsamisk språk.

Historikk

Det Norske Akademis ordbok (NAOB) er en stor, moderne dokumentasjonsordbok over bokmål og riksmål. NAOB bygger på innholdet i Norsk Riksmålsordbok (NRO), som utkom i fire bind i perioden 1937–57, pluss to supplementsbind i 1995. I NAOB er bl.a. språk og redaksjonelt innhold fra NRO modernisert, og innholdet er kraftig utvidet, slik at NAOB er omtrent dobbelt så stor som NRO.

Arbeidet med NAOB begynte i 1999, i første omgang gjennom en digitalisering av NRO-teksten. Siden 2006 har man arbeidet med leksikografisk og digital videreutvikling av NAOB. Arbeidet har vært finansiert av Kulturdepartementet og private bidragsytere, bl.a. ideelle fond og stiftelser. Fra og med 2015 fikk NAOB et markant større statlig tilskudd, tilstrekkelig til å sørge for publisering i 2017.

Det førte til at redaksjonen fra 2015 og ut 2017 kunne utvides kraftig, og NAOB ble publisert digitalt 21.12.2017. Frem til 2020 var NAOB knyttet til Kunnskapsforlaget AS, som en selvstendig finansiert, ikke-kommersiell del av forlaget.

Fra 1. januar 2020 står Akademiordboken AS, et ikke-kommersielt aksjeselskap, i sin helhet eid av Det Norske Akademi for Språk og Litteratur, for driften av NAOB. Redaksjonen har fra november 2019 lokaler i Grensen 3 i Oslo, sammen med Store norske leksikon.